All transport av vann og fisk mellom vassdrag innebærer risiko for spredning av smitte, men smitte spres ikke med tørre gjenstander. Under fiske i Mandalselva vær oppmerksom på følgende:

• Vask og sløy fanget fisk på stedet.
• Slå ikke ut vann i et annet vassdrag enn der det er hentet.
• Tørk alt utstyr som har vært i kontakt med vann i ett vassdrag før du bruker det i et annet vassdrag. Dette gjelder fottøy, klær, fiskeutstyr, båter, påhengsmotorer, vannbeholdere, etc.
• Alt utstyr skal desinfiseres før det brukes i Mandalselva.
• Utsetting av fisk er strengt forbudt.

Desinfeksjon av annet utstyr (båter, kanoer, motorer m.m.) skal også gjennomføres dersom det skal benyttes i Mandalsvassdraget! Utstyret kan desinfiseres hos våre utsalgssteder, bl.a. Sandnes Camping i Mandal, Møll Bensin på Holum, Marnar Laksesenter på Laudal og Hydro Texaco Bjelland.

HUSK AT BRUK AV LEVENDE FISK SOM AGN ER ULOVLIG I NORGE. ALLE TILFELLER BLIR POLITIANMELDT!

Mer og oppdatert informajon om Gyrodactylus Salaris finner du på linkene under:

Generell informasjon om gyro (Miljøstatus i Norge)

Informasjon fra Veterinærinstituttet

Informasjon fra Direktoratet for Naturforvaltning

Gyrotactylus i Sør-Norge

Generell informasjon om gyro:

En av de største trusselene mot den norske villaksstammen er parasitten Gyrodactylus salaris, ofte kalt "gyro". Parasitten ble påvist i Norge første gang i 1975 etter import av smittet oppdrettsfisk fra Sverige. Den nordatlantiske laksen er svært følsom for G. salaris. Med få unntak vil praktisk talt alle lakseunger i et vassdrag dø etter at parasitten introduseres. Etter få år vil antall voksen laks bli dramatisk redusert, og den lokalt tilpassede laksestammen vil være truet med utryddelse. Trolig har G. salaris lenge eksistert i baltiske elver i Finland og Russland, kanskje også i øst Sverige. Det ser ut til at den baltiske laksen tåler parasitten bedre enn vår. Selv om andre fiskearter kan våre bærer av parasitten, er det bare hos lakseunger det er påvist dødelighet på grunn av G. salaris.

Parasitten er litt mindre enn 0,5 mm lang, og fester seg med festekroker til huden og finnene på fisken. Parasitten er tilpasset et liv i ferskvann, men kan også leve og formere seg i brakkvann med lavt saltinnhold. I vanlig sjøvann dør parasitten raskt. Laks og sjøørret som befinner seg i sjøen er således ikke infisert med parasitten.

Parasitten spiser lakseungenes hud, noe som medfører sårskader og påfølgende problemer med væskebalansen. Problemene kan forsterkes ved at bakterier og sopp setter seg i sårene. Parasitten kan formere seg svært raskt i et vassdrag, og det kan bli nærmere 10.000 parasitter på en lakseunge. Ungene dør som regel av hudskadene de påføres. Parasitten kan også feste seg til voksen laks som kommer opp i en elv for å gyte. Den voksne fisken kan dermed bidra til å spre fisken i vassdraget.

Parasitten kan spre seg med fisk, utstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. I Norge er det i de fleste tilfeller flytting og utsetting av smittet fisk som har spredd parasitten til nye områder. G. salaris er i stand til å overleve flere dager i fuktige og varme miljø, f.eks. i plastposer, på død fisk, på emballasje og utstyr som vadere, garn, snøre og håv. Parasitten er likevel ikke vanskelig å ta knekken på bare man gjør det rette.

Det er usikkert om den atlantiske laksen kan utvikle motstandskraft mot G. salaris på sikt. Erfaring fra smittede vassdrag viser at laksestammen blir sterkt redusert bare 3-4 år etter smitte. Det er ikke påvist utvikling av motstandskraft hos smittet fisk i Norge i løpet av de 25 årene parasitten har vært her i landet. Forskere har antydet at det kan ta flere hundre år før motstandsdyktighet eventuelt blir utviklet. Genbank for laks har reddet de fleste av smittede laksestammer fra utryddelse.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) utarbeider årlige forslag til handlingsplan for det fremtidige arbeidet i bekjempelse av G. salaris. Tiltakene er dyre å gjennomføre, og har dessverre ikke alltid ønsket langsiktig effekt. Bruk av rotenon er i dag det det foretrukne alternativet for å utrydde parasitten fra et smittet vassdrag. Aluminiumsbehandling har vært forsøkt med gode resultater enkelte plasser, men dårlige andre.